Den nye delen av Karasjok sentrum er et sted i furuskogen. Men parkering og store næringsbygg hadde tatt over og skogen var borte. I prosjektet blei furutorver tidlig flyttet inn mellom parkeringsplasser og veg. Furutrær og lokal stein danner også ramme om det nye torget.

Møtested på torget i furuskogen

Torg i furuskog

Bruk av lokal stein var et viktig utgangspunkt for formgiving

De bua lysmastene ble valgt fordi de har noe av bjørkeraienes form i seg. Bjørkebelter rammer inn vegen og markerer overgangen mot elva og det gamle sentrumet.

Furutrær rammer inn og "holder fast" store plasser og næringsbygg og danner grønne overgangssoner mot veger og kryssområder

karasjok stedsutvikling

Karasjok tettsted er delt av elva Karasjokha. Fra 1950/60- tallet og utover ble nye sentrumsfunksjoner flyttet fra det oppdyrka kulturlandskapet og til jomfruelig skogbevokst terreng på andre siden av elva (terassert furuskogsterreng). På denne siden av elva går også rv 93 i Tanadalen, som fortsetter i retning Kautokeino.

Karasjok nye sentrum vokste fram med et fåtall butikker, rådhus, helseinstitusjon, samisk folkehøyskole, bensinstasjoner etc. Sentrum ble preget av idealene fra tiden da det vokste fram, og Karasjok sentrum ble "hummer og kanari" mht. bygninger. Sentrum hadde dessuten mange store utflytende asfaltflater, mangel på arealer for myke trafikkanter, fattige uterom.

Utvikling av Karasjok sentrum startet i 1998 med utarbeidelse av stedsanalyse, med bred deltakelse fra stedets innbyggere. I 2000 ble det, på bakgrunn av stedsanalysen, utarbeidet en bebyggelsesplan for Karasjok sentrum. Fra 2000 til 2002 ble det utarbeidet detaljplaner og anbud for opparbeidelse av sentrumsområdene. Prosjektet handlet om en standardheving av de mest sentrale delene av sentrum. Ei rundkjøring og rv 93 sine sidearealer, samt arealene utenfor COOP. Det er brukt stein fra Finnmark (kantstein og store heller) og det er hentet inn store mengder furu fra nærområdet for å etablere grønne volumer og inndeling av sentrumsarealene i fattbare områder. Etablering av torgplass og bevisst bruk av furutrær som romdannende element. Bevisst bruk av belysning for veger og oppholdsareal.

Karasjok har kort vekstsesong og begrensede muligheter for valg av vekster. I Nord-Norge og i Finnmark spesielt er etablering av vegetasjonsvolumer som gjør noe utav seg, en kritisk suksessfaktor. Det finnes mange eksempler på at planting ser bra ut på planene men ikke i virkeligheten...Det mest spesielle med prosjektet er derfor flyttingen av store mengder 2-4 m høye furuer. Flyttingen og vegetasjonsetableringen har gått veldig bra, og resultatet er både synlig og virkningsfullt. Prosjektet er også et godt eksempel på at det er mulig å få til leveranser av lokal stein som del av stedsutviklingen.

Prosjektfakta:

Sted: Karasjok sentrum
Oppdragsgiver:
Karasjok kommune
Tiltakshaver:
Karasjok kommune
Byggeår: 2002-2006
Anleggsgartner: Odd Erik Oppheim AS
Kostnadsramme:
Ca. 20 mill. kr