ulefos hovedgaard

Mange av de tradisjonelle godsene har de siste 50 år vært gjenstand for til dels store endringer og ny bruk. Eksempler på dette er Rød Herregård ved Halden, Hafslund Hovedgaard ved Sarpsborg, Bogstad ved Oslo, Søndre Brekke ved Skien for å nevne noen. Ulefos Hovedgaard er med andre ord i godt selskap.

Det er en dreining fra private, mer eller mindre lukkede anlegg, til anlegg som åpner seg mot offentligheten.

Ulike eierformer og organisering benyttes, men ofte drives eiendommene som hel eller halvoffentlig museum.

Noen historiske anlegg har godt besøk, for eksempel Bogstad og Søndre Brekke (Brekkeparken), mens det finnes et uforløst potensiale hos flere. Ulefos Hovedgaard har et meget stort potensiale som publikumsmagnet.

I løpet av disse tiårene har synet på de historiske anleggene endret seg fra vern til bruk, eller mao fra konservering til bruk med vern som fundament. Denne vitalisering må benyttes med klokskap, men åpner for et større register på formidling, opplevelser og kunnskap for flere befolkningsgrupper og aldersgrupper enn tidligere.

Ulefos Hovedgaard har et stort potensiale fordi det er i særstilling som empirens hovedverk i Norge, med en klassisk og i internasjonal sammenheng unik plassering i landskapet. Anlegget ble planlagt og bygd med sammenheng mellom bygninger (1807) og landskap (1817). Denne sammenhengen er nøkkelen til å løfte det unike og slående ved anlegget i Norsk sammenheng. Det er kun ett Ulefos Hovedgaard og det er et fortrinn som kan bringe stedet i den posisjon det fortjener.

Gjennom Forstudien ble hovedtrekkene i herregårdslandskap og den engelske parken løftet fram.

Forprosjektet går dypere inn i kildemateriale og videre analyser som overlayanalyser. Det er foretatt en hagearkeologisk kartlegging med feltarbeid mai 2015 ved hagearkeolog Aja Guldaaker.

På bakgrunn av dette utarbeides det en landskapsplan med fokus på rekonstruksjon med noen tillempinger (der en ikke har tydelig kildemateriale). Noen tiltak blir gjennomført høsten 2015 bla. rekonstruksjon av en viktig grusgang. Det blir foretatt en omfattende rekonstruksjon av fasaden på hovedbygning samtidig med landskapsdelen.

I prosjektperioden har et av de viktigste tiltakene vært å vurdere tilstand på trærne i parken og eventuelle tiltak. Det har vært en nært samarbeid med trepleier/arborist ang. aktuelle tiltak fra standard trepleie, til sikring og i noen tilfeller felling og nyplanting. Dette gjelder særlig farlige trær med dårlig vitalitet/tilstand. Det er også en dialog med kulturminnevernet hos fylkeskommunen ang. tiltak, herunder trær i et historisk viktig parkanlegg. 

Det framtidige hovedprosjektet (sannsynlig oppstart 2017) vil blant annet omfatte en skjøtselsplan for parken, herunder en forvaltningsplan for trær i Parken, videre rekonstruksjon av orangeri/veksthus og turveg ned mot kanalen og Lille Ulefoss. Det vil også bli lagt vekt på aktivitet og formidling på en kulturhistorisk basis.

Prosjektfakta:

Sted: Ulefoss
Oppdragsgiver: 
Telemark Museum
Landskapsarkitekt: 
Feste Sør AS
Trepleier/Arborist: Nortre As
Prosjektperiode: 2013-2016